Det er lørdag og skulle hvert festdag på Løvenskiold med
Kuler & Krutt og Folk & Fe i hopetall.
I stedet ligger det en ubehagelig stillhet over Løvenskiold.
Stillheten er nå til de grader til å ta og føle på,
og man kjenner en tåre renner nedover kinnet hvor eneste trøst er
Nalle (vår maskott) som tålmodig våker over
banen og klubbhuset på pistolbanen.
Han pleier å være god å ha for både små og store,
og deler gjerne en klem til dem som trenger det.
Men nå blir det bare litt småprat mellom Nalle og undertegnede mens møblemanget får en liten rens med antiback.
I tillegg til stopp i trening og konkurranser, er savnet av kjærligheten
som alle skytterene deler med hverandre når man er sammen ute i skogen med våpen i hånd, og rundt kaffebordet hvor både
våpen, skyteteknikk og verdensproblemer løses, det aller verste.
Men som Nalle så godt sier det;
Står vi sammen og holder ut og bærer stormen av,
så er vi snart samlet på banene igjen, både i verdens beste
sportsskytterklubb og hos alle våre gode naboer.
sprit dusjet over hele kroppen.