Sitter å løser noen verdensproblemer på hytta sammen med Nalle i dag,
men pga smittevernregler og kohortgruppe på maks to, så blir det liksom litt rart.
Nalle er heldigvis enig i det meste, så lenge han får sitte i armkroken.
Han har som OSS andre hatt en lang og tung tid bak seg i det siste,
hvor han i tillegg til å måtte være helt alene i hytta uten å
få lov til å bli med ut på pistolbanen også kjent på savnet av alle våre hyggelige og sosiale medlemmer.
Nalle fortalte i all fortrolighet att han i natt hadde hatt mareritt:
Nalle hadde fått besøk av en god venn og når han kom ut fra kjøkkenet etter å ha satt over kaffen
var klubbhuset plutselig fylt til randen av masser av nye håpefulle barn i alderen seks til seksti år
som alle ville på sikkerhetskurs og begynne å skyte.
Han ble rådvill, kaldsvettet og hjerte slo så hardt at han fikk blodsmak i munnen.
Nalle forsøkte så godt han kunne å minne om smittevernreglene om at alle samme
skulle få både kurs, medlemskap og skytetrening for å bøte på slitte pandemi-nerver,
bare de ville skrive seg opp på liste og komme tilbake senere.
Men det hjalp lite, det kom bare flere og flere inn i lokalet, og selv de som ikke kjente hverandre
stod nå i fare for nærkontakt av 3.grad uten masker og vernedrakter.
Nalle var nå så desperat at han gryntet så høyt han kunne;
UT, UT, Ut!
Heldigvis er Nalle god og rund i kantene, for med ett hadde han falt ned fra hedersplassen over
peisen og våknet brått klissvåt av svette når han traff gulvet.
For å bøte litt på situasjonen i dag, så fant vi frem ett kjempestort speil som vi hadde fremme i 10 minutter så vi ikke skulle komme i fare for å bryte regelen om maks to besøkende i 10 minutter i løpet av uken.
Nå har Nalle kommet til ro igjen, og med løfte om å besøke han igjen
i løpet av Påsken forlot jeg klubbhuset med en aldri så liten klump i halsen.
En liten oppfordring:
Ta godt vare på hverandre, så ses vi snart igjen 😉
