Glade førjulsdager på Løvenskiold
I det øyeblikket det ble åpnet for egentrening igjen på banene så
strømmet skytterene opp som troll av eske,
og vips så kunne man nyete lukten av krutt og føle de gode vibrasjonene
fra knattringen fra de mange banene så fort man åpnet bildøren.
Å skulle man ha hatt behov for ett lite besøk for tiddelibom,
så kunne man også her nyte lukten av våpenolje og nybrent krutt og ikke bare
salmiakk og antiback som har hvert ett litt ukjent og litt ubehagelig fremmedelement
de siste månedene.
Selv om vi ikke ser hverandre på samme måte som tidligere
pga munnbind, plasthansker og tometers avstander så blir
dette likevel ubetydelige nødvendigheter vi fort glemmer
i gleden av igjen å kunne møtes for å utveksle noen skudd på banene
og våre bånd forsterkes ytterligere i felles lykke og hvor ordtaket
øynene er skjelens speil virkelig viser seg selvforklarende.
